Fotovandring på historisk grunn
Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, ble jeg veldig inspirert i dag av LarienCarnesir sine fotovandringer. Så med mitt nye kamera i hånden, nykokt kaffe og en flaske iskaldt vann i sekken satte jeg turen mot Trondenes, og altevågen i Harstad.
Litt informasjon før bildene fra turen føler jeg er på sin plass siden min tur går gjennom veldig gamle tufter, samt plasser med mye historikk.
Turen starter like ved Trondenes kirke, på en plass hvor det i dag står et historsik senter, men som under krigen var den plassen tyskerne tok i land alle delene til det som i dag er kjent som "Adolf kanonene". De bygde da en jernbane som gikk fra havnen, og opp til fortet hvor kanonene ligger den dag i dag.
Trondenes kirke er verdens nordligste steinkirke.
Kirken ble bygget rundt 1250. Kirken er bygd på et område der det tidligere har vært trekirker fra 1100 tallet. Rundt kirken finnes det rester av befestninger fra 1100-tallet, som skulle beskytte en tidligere trekirke mot angrep.
Så vandret jeg gjennom kirkeplassen, og ut på baksiden for og komme ned i fjæra, dette har vært "min" plass helt siden jeg som liten gutt brukte å sykle ned hit og leke, og i ettertid har nok denne fjæra vært plassen for mange avgjørelser i livet mitt.
Deretter gikk turen over til andre siden av trondenes, ned mot noe som kalles altevågen. Dette området har vikingegraver så vel som spor av gamle bosettinger. I nyere tid har krigen satt sine spor på dette området også, hele trondenes ( i alle fall den delen som jeg var vandret på i dag) var under 2. Verdenskrig en stor fangeleier for russefanger, samt forlegning for tyske soldater.
Rett nede her ved havet ble det bygget jernbane av de tyske okkupasjonsmaktene for og bringe Adolf kanonene på plass på trondenes. I dag er det en stille plett, full av flott natur.
Havet, nesten blikkstille, og en himmel som en fantastisk ramme.
Ikke er jeg alene heller, disse to holdt et svære liv, da det tydeligvis var mye mat nedi bakken der til dem.
Kirken ruver godt der den ligger på sine hemligheter:) Samt at jeg øynet sjangsen til og utforske kameraet mitt når jeg så den flotte beplantningen som er gjort langs veien her.
Må ikke spørre meg hva dette er slags vekster, men jeg kan klart se at de tørster i sommervarmen.
Litt nærmere måtte jeg jo selvfølgelig komme 
Så komplisert en blomst, men så vakker alikevel.
ok nå er det på tide og dra nesen ut av plantefeltet og gå videre tenker jeg
Her hvor en gang Vikingene kjempet harde slag om mangt og meget, vokser det villt og hviler en god fred.
Bak disse porter hviler mange, og mange hemligheter også.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært på denne plassen, men hver gang blir jeg like tankefull, dette er en stenkirke.. bygd på 1200 en gang, men alikevel se de detaljene i stenene.
Det var størrelser ute og gikk når våre trauste forfedre bygget kirker…
Hovedinngange, har nesten noe majestetisk over seg, neste bildet viser dekoren i steinen ca midt oppe på siden av dørene..
Fantastiske detaljer!! og ja jeg lar meg imponere stort av slikt.
Baksiden av kirkegården, samt et minnesmerke over falne russiske soldater, fra de tider hvor alt i dette bildet pluss mye mer til, var en brakkeby, og en stor fangeleir. Fangeleiren ble bygget av russefanger fra 1942 og under byggingen døde 800 av de 3000 som da var i fangenskap……
litt leking med makro på vei til kaffeplassen min
Dette er jeg litt stolt av!:) Det hører med til bildet at det var en famile ikke så langt unna, og de kom noen rare blikk når jeg kravla ned i lyngen med kameraet, men hva gjør man ikke i jakten på et godt bilde.
Denne fjæren landet ved siden av meg, når jeg drakk kaffien. Den hvilte der før den atter tok tak i den svake brisen, og fløy avsted for og glede noen andre på sin vei.
Kaffe i brettekoppen min, kaffepause på historisk grunn. Jeg har mange ganger sittet her og tenkt hvordan det var her i epoken 1939-45 samt tilbake til de tider hvor hardbalne vikinger gjorde strandhugg her.
En liten flue.. landet.. pustet litt og lekte litt med fotografen før hun villig? poserte i 2-3 sekunder før turen gikk videre.
Kaffepausen over og på tide og begi seg videre, atter en gang ahr jeg druknet noen tanker.. og grublerier i havet her, og det føles alltid like godt.
Jeg kom 5-6 skritt unna før denne humlen distraherte meg helt, med følgende resultat… jeg frem med kameraet og zoomer som gal, men da fly humlen til neste plass, og jeg halser gjennom masse vekster etter, dette gjenntar seg en 2-3 ganger, før humlen til slutt finner noe pollen og samler flittig, mens jeg knipser en del bilder av den. Her vises pollenet bakpå bien temmelig godt.
Prestegården og en nydelig hage. Prestegården ligger oppå rester av gamle bosettninger som er datert helt tilbake til 1100 tallet
Turen går videre mot Altevågen, og her godt gjemt mellom naturens forsøk på og gjemme de grusomheter som en gang har skjedd i området, ligger denne trappen, den leder opp til restene av noen større brakker.
Dette er en av plassene hvor de tusenvis av russiske fangene ble holdt.
I det jeg går inn her, er det nesten som jeg kan kjenne at det har vært noe her.. tankene går, og egentlig, kan vel ingen helt fatte hva som en gang foregikk på disse plassene. Jeg ser ut døråpningen jeg akkurat kom inn gjennom, og tenker med ett:… hvor mange har ikke for en tid tilbake siden sett denne døren åpnes og ønsket de kunne spasere ut i friheten…
Så innhenter dagen meg igjen i det noen sauer breker tilfredse utenfor, og en and like ved kvekker som besatt, i det en måse truer med og komme for nær.
Etter og ha vandret forbi altevågen, og over knausen åpenbarer dette seg for meg, det er et skue som viser litt av skjønnheten i Nordnorsk natur.
Har vandret ned til havet for og ta en siste kopp kaffe før jeg setter turen hjem for denne gang.
Siste biten før jeg kommer frem til bilen min.. det er en praktfull naturlig passasje som trærne lager. Jeg tenker igjen på alt jeg har sett.. og beklager at det ble SÅ mange bilder, men tro meg.. det er ennå mange mange flere fra denne turen. Jeg er glad jeg krøp ut i godværet, og at jeg lot meg inspirere til og ta me kameraet mitt, jeg er absolutt fornøyd med mitt innkjøp, men innser også at jeg må ha et objektiv for litt bedre zooming siden jeg har en ting for og ta bilde av pittesmå ting.
Tilslutt… jada.. kansje litt "sørpete" men who cares.. " take me as I am or leave me alone".. dette bildet.. er til deg som inspirerte meg så masse i dag …
Så klar og så sterk… toppen av gresset leker i vinden..
Tusen takk Thorn Icewand / LarienCarnesir for din supre inspirasjon i dag..
Og tusen takk til dere som har orket og følge meg på denne turen på historiens tufter.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
